runeg-bilde

Jeg husker Saga Landhandleri på Harpefoss.

Der kunne man få det meste, på en eller annen måte, og med personlig vri. Det synes jeg er en god oppskrift.

Jeg liker jo å drive med litt av hvert.

Så velkommen til Rune G’s Landhandel.

Holdninger og helikoptre

Jeg er enig i at politiet skal ha flere helikoptre og at beredskapstroppen skal ha gummibåter som flyter. Varslingsrutinene må bli bedre og politiet bør til enhver tid ha det best tilgjengelige utstyret for internkommunikasjon.

Det har også slått meg at politiet ikke bør nøle med å gå i land når noen skyter for å drepe ute på en øy, eller andre steder. Og både Grubbegata og kanskje andre gater bør være stengt.

Ingen av disse tingene ville likevel hindret gjerningsmannen i å sette i gang sine grusomme gjerninger 22. juli. Bedre teknisk beredskap ville utvilsomt ført til at politiet kunne kommet fram før, stanset ham tidligere og begrenset skader og virkninger av terrorhandlingene. Men hovedårsakene til at dette marerittet startet, ligger i menneskesinnet. Denne gangen hos ett menneske. Andre ganger hos grupper, partier eller andre sammenslutninger.

Regjeringen har skrevet godt om den tekniske beredskapen i sin beredskapsmelding, og i sine høringer brukte Stortinget all tilgjengelig tid på nettopp dette. Dermed har de gjort en del av jobben med å utvikle og forbedre vår nasjonale beredskap mot terrorisme, rasisme og ekstremisme. Men det er påfallende at verken Stortinget eller regjeringen så langt har interessert seg det minste for hva slags beredskap som kan hindre at terror- og drapstanker slår rot hos mennesker. Skolen har selvsagt en nøkkelrolle i dette arbeidet. Norske lærere vil gjennomgående være entusiastiske til å følge opp planer og tiltak som nettopp bygger holdninger som vern mot de tanker som styrte gjerningsmannen 22. juli.

Hvite Busser arrangerer reiser til tidligere tyske konsentrasjonsleirer. Reisene blir aller best når de skjer i skolens regi, og der læreren legger arbeid i forberedelsene til reisen, og ikke minst følger opp etterpå. Reisene er sterke opplevelser fordi menneskeforakten og hatet blir så grundig demonstrert og dokumentert at alle som deltar blir berørt og engasjert. Jeg tror det går an å si at en formiddag i Auschwitz er mer lærerik og normdannende enn 1.000 timer i klasserommet. Derfor er det trist at det er blitt vanskeligere å få skolene med på slike turer. Heldigvis finnes mange bevisste foreldre som tar initiativ og får til slike reiser likevel. Men ofte er det mange som ikke har råd til å være med, og uten skolens og lærernes medvirkning blir utbyttet svakere enn det kunne vært.

MED STORE BOKSTAVER vil jeg derfor utfordre både Stortinget og regjeringen til å ta holdningsberedskap på alvor, og gjøre det til en viktig del av vårt nasjonale beredskapsarbeid. Siden det som skjer i menneskesinnet er avgjørende for hvordan ondskap, menneskeforakt og rasisme får innpass, er det her det aller viktigste beredskapsarbeidet må skje. Vi må ha beredskap mot at slike tanker kommer inn i sinnet, og planer for hvordan vi skal få dem ut igjen når de først har fått feste. Dette er nok vanskeligere enn å kjøpe helikoptre, men det må gjøres likevel.

Publisert i Dagsavisen 10. juni 2013

Facebook
Kontakt

Mobil:
924 05 615

E-post:
rune@runeg.no