runeg-bilde

Jeg husker Saga Landhandleri på Harpefoss.

Der kunne man få det meste, på en eller annen måte, og med personlig vri. Det synes jeg er en god oppskrift.

Jeg liker jo å drive med litt av hvert.

Så velkommen til Rune G’s Landhandel.

Mini-CV

Jeg ble født under statsråd på slottet en vakker sommerdag i juni 1946. Jeg levde på sett og vis barndommen i to verdener; den ene som vanlig rampegutt på Tøyen, sammen med kameratene mine. Den andre, som del av landets mest politiske familie. Jeg var den eneste tre-åringen som hadde hørt om kontraheringsstoppen. Jeg var innforståtte med frontene i Koreakrigen, og jeg ble trukket inn i gledesscenene over Stalins død i 1953.

Mine kamerater trodde at statskassa stod hjemme hos oss.

Skoleårene gikk bra. Frøken Rygh, det het det den gangen, enten de var frøkner eller ikke, Frøken Rygh på Hersleb skole var en normsterk dame som stemte Venstre og overleverte verdier og normer som sitter enda. Hun lærte oss hvordan vi skulle gå på gata, og hilse høflig på de voksne.

Min mor hadde sterkere akademiske ambisjoner på mine vegne enn jeg selv hadde, så hun sendte meg til Oslo Katedralskole, enda jeg helst ville på Foss. Jeg er glad mor vant. Ikke bare var Katta en fantastisk skole, men å ha gått der betyr at jeg nå kan rekke opp handa når noen spør om det er noen her som har gått på Katta. Det føres liste over slike.

På universitetet sto det mellom kjernefysikk, astronomi eller sosialøkonomi. Jeg valgte galt, og ble sosialøkonom. Hadde jeg valgt astronomi, hadde det kanskje vært jeg, og ikke Knut Jørgen Røed Ødegaard som hadde vært på TV og vært overbegeistret, hver gang det er solformørkelser.

Selvsagt ble det AUF, gått gradene, som det het. Først i laget, Centrum, så i Fylkeslaget, Oslo, og så nasjonalt nivå. Jeg var AUFs siste formann. Etter det ble de bare ledere.

Jeg har hatt noen vanlige jobber, både i pakkeposten, dagligvarehandelen og i diverse departementer. Ellers ble mine første arbeidsår preget av at jeg var rådgivere for sterke og inspirerende ledere. Ordfører Brynjulf Bull, Finansrådmann Bernt Lund, Kommunalminister Leif Aune, LO-leder Tor Halvorsen, parlamentarisk leder Gro Harlem Brundtland. Så ble jeg leder selv, først i bydelsutvalget, så i bystyregruppa, og så for byrådet i Oslo.

Jeg var ivrig på skøyter, men da hveten skulle skilles fra klinten, tilhørte jeg klinten. Derfor gjorde jeg som Clinton, og ble president. Han i USA, jeg i skøyteforbundet. Det var jeg som ansatte Peter Müller som trener. Og senest i september 2011 spilte jeg sologitar i et Shadowsband under en konsert på Grønland.

Hvite Busser er en organisasjon som arrangerer reiser for skoleungdom til tidligere tyske konsentrasjonsleire. Det er viktigere enn noen sinne å skape bevissthet og holdninger overfor nazismens grusomheter. Jeg er stolt over å være styreleder i Hvite Busser.

Jeg er ikke medlem av forfatterforeningen, men har gitt ut: Snillisme på norsk, 1991, Du er faren min likevel, 2002, og Håndbok i tøv 1 og 2 i 2005 og 2007.

Så når jeg er på seminar, og deltakerne skal presentere seg, sier jeg simpelthen: Jeg er Rune G, og ha vært med på det meste, og det har jeg tenkt å fortsette med.

 

Facebook

Kontakt

Mobil:
924 05 615

E-post:
rune@runeg.no